Følelser og funksjon
Følelser, hvorfor har vi dem?
Følelser, hvorfor har vi dem og hvorfor er noen så ubehagelige? Følelsene har vi av en grunn, det er så enkelt som at det er kroppen vår sin måte å kommunisere med oss På. Følelsene våre kommuniserer også med kroppen, når du har en god følelse slippes det ut en kaskade av forskjellige kjemikalier i kroppen. Det samme skjer hvis du har negative følelser, da slippes det ut kjemikalier eller stoffer som gjør kroppen klar til enten kjempe, flykte eller fryse.
Selvverd og selvtillit
I dagens samfunn er vi ikke opplært til å lytte til følelsene våre, de bare er der. Hvis man var lei seg eller sint som barn ble man gjerne fortalt at man skulle ta seg sammen, at det er bare sånn det er og at det ikke var noe poeng i å være lei seg eller sint. Dette er gjerne noe som blir sagt for å få situasjonen for foreldre eller omsorgspersonene til å gå fortere over. Et gråtende eller sint barn er ubehagelig for foreldre. Problemet med denne måten å takle barn på er at det senker selvverdet og selvfølelsen til barn. De kan få en overbevisning om at følelsene de har ikke er viktige, at omgivelsene får det bedre hvis de holder følelsene for seg selv.
Heldigvis har det blitt et bredere fokus på dette i dag, og det at det er viktig for barn å vise følelser og uttrykke seg selv.
Det viktigste med barn og andre medmennesker er ikke å trøste dem, men heller å være med dem i følelsene de har, lytte til dem. Hvis man er med andre mennesker i følelsene de har, enten de er i sorg eller lei seg, anerkjenner du følelsene og dermed øker selvverdet til personen. De blir tryggere på at de følelsene de har er viktige og betyr noe.
Mangel på selvverd og selvtillit er to av de største utfordringene vi har i samfunnet i dag. Når vi mangler selvverd og selvtillit blir vi aldri gode nok. Vi begynner og jobbe for å få bekreftelse utenfra. Hvis vi tenker oss noen som blir ansett som flinke og hardtarbeidende, som får mye skryt fra verden rundt seg og er vellykkede. Livet de lever ser perfekt ut. Det kan også hende at de har god selvtillit, men hvis de mangler selvverd vil verden de ser og opplever være langt fra perfekt. Uansett hvor hardt de jobber og hvor vellykkede de er, blir det ikke bra nok for dem selv. Selvverdet de har, snakker dem ned. Med dårlig selvverd vil ikke bekreftelse fra omverden hjelpe på eget følelsesliv. Selvverd må komme innenifra.
Alt henger sammen!
Bekreftelse fra omgivelsene vår er bra, men hvis vi ikke har det bra inni oss, vil det ikke hjelpe. Dette gjelder uansett hvilke negative følelser vi har. Det kan hende vi får en opptur av bekreftelsene, men som regel går det alltid ned igjen.
I vår vestlige verden er vi oppdratt til å tro at alt kommer utenfra og at vi er separate enheter. Vi har bygget opp en hel verden basert på separasjon. I moderne medisin har vi separert kroppen fra sinnet, og hodet fra resten av kroppen. Det har lenge vært og er til dels i dag også en oppfattelse at de forskjellige delene av kroppen nesten fungerer individuelt. Dette er kanskje og strekke det litt langt, men er for å illustrere tydelig.
Sannheten er at det er mye mer koblet sammen enn som så. Alt har en innvirkning på alt!
En negativ følelse som frykt, er ikke så farlig i seg selv. Den kommer for og advare oss og fortelle oss noe. Slik er det i naturen også. Hvis vi tenker oss et rådyr i skogen som går rolig og beiter, aner fred og ingen fare. Først hører den en lyd og blir oppmerksom, plutselig ser den en ulv eller et annet rovdyr som utløser en sterk fryktfølelse. Det denne følelsen gjør, er at den utløser mange stresshormoner i kroppen til rådyret, slik at kroppen blir klar for enten flykt, kjemp eller frys. Det rådyret gjør etter å ha hatt en suksessfull flykt respons, er og gå tilbake til å beite, hjertet roer seg fort ned igjen og stresshormonene forlater kroppen fort. Dette er et eksempel på hvordan også kroppene våre fungerer eller burde fungert. Sannheten er at i vårt samfunn i dag fungerer for eksempel stressresponsen vår ikke helt optimalt. Sansene våre mottar sterke inntrykk fra verden rundt oss hele tiden, fra vi står opp til vi legger oss. Noen av disse inntrykkene og måten vi lever på, fører til at vi kan gå med stresshormoner i kroppen konstant. Hvis vi for eksempel har dårlig økonomi, vil vi bekymre oss konstant og dermed også ha stresshormoner i kroppen hele tiden. Kroppen vår tåler dette stresset, men den er ikke designet til å bære på det over lengre perioder. Dette vil begynne og tære på kroppen. Hvis vi ikke forstår signalene vi får fra kroppen i form av stressfølelser, vil disse etterhvert kunne utvikle seg til sykdommer.
Mange sykdommer vi har i dag, tror jeg bunner ut i en følelses relatert årsak, at man har gått for lenge med en stor blanding av forskjellige stresshormoner i kroppen. Til slutt klarer ikke kroppen å håndtere det og det manifesterer seg i sykdom.
Tilbakevendende følelser
I TFT er fokuset å finne den bakenforliggende årsaken til følelsen. Det er ikke alltid det er like opplagt hva som er utløseren. Den kan kanskje ligge i barndommen, eller være en hendelse som du tror du har bearbeidet. En belastende følelse du har i dag, kan ha sitt utspring et helt annet sted i livet. Finner vi denne hendelsen og behandler den, er sjansen stor for at følelsen du har i dag vil bli lettere eller forsvinner.
Følelser vi bærer på over lengre tid vil sette seg dypere i kroppen. De vil tilslutt også bli en del av din personlighet. Hvis du som liten ble sint på søsken, en venn eller andre, og følelsen ble utløst igjen og igjen av omgivelsene, vil følelsen også sette seg dypere og dypere i deg. Du og andre rundt deg vil bli mer og mer kjent med ditt handlingsmønster og til slutt assosiere deg med og være en aggressiv type. Slik vil det bli en del av din personlighet. Man kan bli avhengig negative følelser.
Dersom du har du negative følelser som blir en del av din personlighet, vil det bli vanskeligere og vanskeligere å endre disse. Omgivelsene dine og deg selv, vil assosierer sinnet med deg. Hvis du blir bevist på følelsen og endrer den, kan du til og med få negative tilbakemeldinger fra omgivelsene dine for det er ikke slik de er vandt til å oppleve deg.
Kroppen din blir også avhengig av følelser, og hvis du prøver å endre på vanene dine, kan kroppen stritte imot. Kroppen vil prøve å sende deg andre signaler slik at du fremkaller følelsen av sinne igjen.
Tønneprinsippet
En god metafor for kroppens måte å bære med seg følelser på, blir i TFT kalt «Tønneprinsippet».
Det går ut på at ser for seg en eiketønne, oppi denne tønnen putter du alle følelsene dine. Tønna er ikke helt tett, noe renner ut mellom stavene, dette vil falle i kategorien "tiden leger alle sår".
Dette gjør også at du vil få plass til flere følelser oppi tønna ettersom tiden går. Fylles det derimot for fort opp, enten ved at du opplever et alvorlig traume, eller bare ved at det konstant blir utløst små negative opplevelser på kort tid, vil tilslutt tønna bli fylt opp til randen og renne over. Dette vil utløse en utladning i kroppen, for eksempel i form av utbrenthet, depresjon, tretthetssyndrom, langvarige smertetilstander (kroniske smerter).
Bildet hentet fra www.loveyourlandscape.org
Det som ofte skjer i dag er at den siste dråpen som fikk tønna til og renne over blir diagnostisert, det er ofte den som blir diagnosen. Det er lurt å få behandlet denne diagnosen først i størst mulig grad, men det er også lurt å fortsette og løse opp mer i tønna. Hvis du kun behandler det du blir diagnostisert for, kan det hende det er kort vei til neste utladning. Tønna kan fortsatt være 90 % full. For å opprettholde en god mental helse er det viktig og alltid jobbe med seg selv. Det trenger ikke nødvendigvis være med en terapeut, men det å være oppmerksom på følelsene dine. Kjenne på hva som trigger deg, og jobbe med deg selv er viktig. Selvutvikling er også noe av det fineste du kan gjøre for andre. Ved å få det bedre med deg selv, vil du få større overskudd til å hjelpe andre. Du vil også bli mindre reaktiv, ha større kontroll
på hvordan du reagerer i situasjoner, og også få større overskudd til å kunne takle tyngre traumatiske hendelser som livet kan bringe med seg. Den viktigste personene i livet ditt er deg selv! Det første steget på veien er å bli oppmerksom på noe. Hvordan du går videre er opp til deg, du kan få hjelp av en terapeut, eller jobbe med det selv. Du vil alltid klare det, men hvis du spør om hjelp kan det hende du vil nå målet på kortere tid.
Kroppen er et komplekst system, der alt samhandler med alt. Alt i fra hva du spiser, aktivitet, tankemønster, med mer, har betydning for din psykiske og fysiske helse. Hvis du ønsker en varig endring, må du gjerne rydde opp i flere deler av livet. Et godt sted er å starte er å jobbe med følelsene dine, som tross alt er det som trigger valgene du tar. Ved å endre følelsene dine vil du snart merke at også tankemønsteret ditt forandrer seg. Når tankemønsteret forandrer seg, vil det bli lettere og også naturlig å ta nye og bedre valg.
Mats Steinsland
Reg. Tankefeltterapeut MNLH
Org.nr: 929 430 387